Jernbanen i Norge sliter med et stort vedlikeholdsetterslep. Det har bidratt til flere forsinkelser og innstilte avganger. I år skal Bane NOR bruke åtte milliarder på strakstiltak for å bedre punktligheten til togene. Dette er bare begynnelsen på et lengre løp lover konsernsjefen i Bane NOR.
En av storsatsing skjer på Bergensbanen hvor et nytt strømanlegg til 1,9 milliarder kroner skal sikre både drift og punktlighet. Dette er ett av mange tiltak for å styrke jernbanen. Totalt bruker Bane NOR åtte milliarder til vedlikehold og fornyelse i 2024.
–Det finnes ingen kvikkfiks i jernbanen, men med god hjelp fra våre samarbeidspartnere skal vi gradvis få norsk jernbane tilbake på skinnene, uttaler Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.
Bergensbanen får nytt strømanlegg
Onsdag 14. februar ble det signert kontrakter for å gjennomføre det største av disse fornyelsesprosjektene. I år starter byggingen av et nytt kontaktledningsanlegg mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen. Det skal sørge for sikker tilførsel av kjørestrøm til togene, heter det i en pressemelding fra Bane NOR.
Dagens anlegg har vært i drift siden begynnelsen av 1960-tallet. Nå er spenningskvaliteten dårlig, og infrastrukturen er nedslitt. Bane NOR har derfor besluttet å modernisere og fornye den 180 kilometer lange strekningen gjennom Hallingdal.
Åpner opp for mer godstrafikk. Etter planen skal jobben på Bergensbanen være gjort i 2027.
– Effekten av slike tiltak er god. Det viser våre erfaringer de siste årene fra Ofotbanen, Kongsvingerbanen og Sørlandsbanen. Dette gir en mer stabil strømtilførsel, noe som fører til færre stopp i trafikken, sier Kristian Øvereng Hovde, prosjektleder i Bane NOR.
Han viser til at bedre strømforsyning også gjør det mulig å kjøre tyngre godstog på Bergensbanen. Det øker kapasiteten for klimavennlig varetransport mellom landets to største byer.
– I tillegg reduseres de framtidige vedlikeholdskostnadene for strømforsyning på denne strekningen. Nå slipper vi å reparere et gammelt og utdatert anlegg, sier Øvereng Hovde.
Flere nyinvesteringer vil løfte raskt
–Dette er en start, lommeboka er så tykk som den er. Vi skulle gjerne hatt mer for etterslepet er gigantisk. Jeg har tillit til at Bane NOR gjør kloke valg i tiden fremover. Pengene skulle jo heller vært brukt på nyinvesteringer i stedet for å halse etter på etterslep. Der er jo et nytt elektrisk anlegg på Bergensbanen et godt eksempel. Alle tiltak som kan gi oss høyere hastighet og bedre frekvens og regularitet, vil gi oss som kjører togene ønskelige utslag. Mye av problemet i dag er repeterende feil på blant annet sikringsanlegg. ERTMS vil selvsagt gjøre mye, men det er jo lenge til den løsningen er på plass, sier Steinar Olsen, direktør for operasjon og sikkerhet i SJ Norge.
Når vi spør om han er fornøyd med den forholdsvis store summen som nå er i spill, svarer Olsen at utrykket fornøyd skal han bruke den dagen punktlighetsmålet på over 90 prosent punktlighet er nådd. Han har jobbet såpass lenge at han gjerne gir råd om hvordan man raskest mulig kan komme til målet.
–For oss som kjører tog, og har vært med noen år, er det likevel ting vi ser bør gjøres raskt. Bedre sporveksler som tåler dobbel hastighet av det vi har i dag for eksempel. Får vi til det kan vi kjøre raskere inn og ut av stasjonene. I tillegg ønsker Olsen at signalanleggene modifiseres slik at det blir mulig å stille innkjøringssignal til to tog i samtidighet fra hver sin ende ved kryssing av tog. Dette vil gjøre kryssinger av tog mere effektivt og tiden det tar vil reduseres. Alle tiltak som gir oss høyere hastighet og raskere tog vil gi oss muligheten til å konkurrere slik at kundene heller velger tog enn fly, sier Olsen.
Tiltak for åtte milliarder kroner i 2024
Totalt vedlikeholder og fornyer Bane NOR med underleverandører jernbanen i Norge for åtte milliarder kroner i 2024. Disse pengene fordeles mellom flere av landets regioner som har togdrift.
Fra Eidsvoll i sør til Bodø i nord skal det brukes to milliarder kroner, blant annet på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen, Kongsvinger- og Solørbanen. Disse fordeles med 700 millioner kroner til region Nord og 1,3 milliarder til region Midt. På Sørlandet og Vestlandet skal vi iverksette tiltak for rundt 2,2 milliarder. Det inkluderer penger til utbyggingen av det nye kontaktledningsanlegget mellom Hønefoss og Haugastøl.
Et tog går hvert 11. sekund
I Stor-Oslo er trafikkmengden størst. Her er det flest reisende og flest togavganger. I tunnelen under byens sentrum går det et tog hvert 11. sekund i rushtiden. Her slites infrastrukturen ned raskest. I år skal det brukes 2,3 milliarder kroner til vedlikehold og fornyelse i dette området.
I tillegg går 1,5 milliarder kroner til landsdekkende tiltak.
Noen av tiltakene Bane NOR skal gjennomføre:
*Vi bytter sviller, skinner og sporveksler på flere strekninger. Det gjør togturen mer komfortabel og reduserer risikoen for avsporinger, skinnebrudd og andre feil.
*Vi starter oppussing av sporområdet på Trondheim S. Dette er en større jobb som skal vare fram til 2027.
*Vi sikrer jernbanen mot flom, skred og ras flere plasser med bygging av stikkrenner og drenering. Dette skal sørge for at flere strekninger kan holdes åpne – selv når det kommer voldsomme nedbørsmengder.
*Vi fortsetter arbeidet med å legge ned planoverganger, for å unngå ulykker på skinnegangen og styrke driftssikkerheten.
*Vi fornyer deler av strømtilførselsanleggene, renoverer bruer og tunneler, rydder sideterrenget langs jernbanen for skog, og setter opp viltgjerder og gjerder for å hindre påkjørsel av husdyr.
*Vi vedlikeholder signalanlegg for å redusere at feil og slitasje stanser togtrafikken.
Bergensbanen får dermed en «skjærsild» (:før det blir bedre – vil det bli verre). Det kan forventes lange perioder med Buss for tog i sommerhalvåret fram til 2028.