Før helga fikk mange slippe til med sine frustrasjoner over Go-Ahead og «Sørlandsbanen» i Dagsrevyen. Mandag denne uken møtte direktør Emil Eike bekymrede ordførere som ville ha svar på hvorfor togene hans sliter med å komme og gå når de skal. I tillegg har han vært nødt til å imøtegå rykter om at selskapet hans skulle skvise det siste ut av «Sørlandsbanen» før den skulle forsvinne.
Emil Eike er forholdsvis fersk direktør for togselskapet Go-Ahead Norge. Han har ansvaret for to viktige togstrekninger i Norge, Sørlandsbanen og Jærbanen som går mellom Egersund og Stavanger. Etter at Dagsrevyen kunne avsløre synkende tillit til togene hans på Sørlandsbanen, ble det viktig å klargjøre et par ting.
«Den ultimate kundeservicen for en togkunde er en total forutsigbar reise, helt blottet for overraskelser. Toget kommer og går når det skal, alle fasiliteter fungerer i hele kundereisen, og man blir møtt av en vennlig betjening. Det forstår Go-Ahead», het det i innledningen til uttalelsen fra Eike.
–I Dagsrevyinnslaget som ble sendt i forrige uke er det mange som sier de ikke lenger kan stole på at toget kommer og går som det skal. Ungdommer som skal på skole, voksne som skal på arbeid. Ordførere som lager opprop. Du stiller deg selv spørsmålet i en skriftlig redegjørelse du kom med på slutten av forrige uke, –hva skyldes så innstillingene og forsinkelsene i 2023? Kan du gi oss et godt svar på dette, og jeg regner med at det var samme svar du ga til de bekymrede ordførerne?
–For det første må vi slutte å skylde på hverandre. Alle som kjenner norsk jernbanedrift vet at en togforsinkelse består som regel en komplisert og sammensatt rekke av feil som vi ofte oppsummerer som «følgeforsinkelser». Men når et av våre tog skal ut på en reise som tar litt over syv timer mellom Oslo og Stavanger for eksempel, ja så kan en liten feil vokse seg bare større og større etter hvert som toget skal passere andre tog på sporet, det kan være at et signal henger litt, eller en sporveksler har iset, en uoppmerksom konduktør som bruker for lang tid under et stasjonsstopp. Sekunder blir til minutter, som igjen gjør at du må vente på motgående tog. Dette sier jeg ikke for å unnskylde vår rolle, men med infrastruktur som består av enkeltspor og for få krysningsspor, så er vi enormt utsatt. Derfor lovet vi nå ordførerne langs ruta at vi skulle følge opp samferdselsministerens ønske om å bli mer punktlig. Det er alles ansvar og ikke en jernbaneaktør alene, sier Emil Eike, direktør i Go-Ahead Norge.
–Som sjef for Go-Ahead, føler du deg mest sviktet eller sveket etter denne vinterens mange utfordringer med å drive togdrift i Norge?
–Nei jeg er vel hverken sveket eller sviktet, men det er selvsagt utfordringer med å drive togdrift i et land som Norge når du er så avhengig av at mange andre aktører i jernbanefamilien gjør jobben sin, og at vi hele tiden har nok materiell tilgjengelig hvis noe skulle skje. Der har vi selvsagt også utfordringer. Som operatør får vi tilgang til et visst antall togsett, som leies fra det statseide selskapet Norsk tog. For Sørlandsbanens del utgjør dette åtte tog av typen 73, tre lokomotiver av typen EL18, og et større antall vogner. Dette togmateriellet er dedikert til Sørlandsbanen og Jærbanen og kjører bare her. Det betyr at hvis noe skjer med togene «våre» så har vi liten mulighet til å flytte materiell rundt for å dekke eventuell hull, forklarer Eike.
«Ryktet om min død er betydelig overdrevet»
–Du sier selv i en skriftlig redegjørelse som ble sendt ut at de som denne vinteren har spekulert i at Go-Ahead var på vei til å skvise det siste ut av Sørlandsbanen før den skulle legges ned ikke har rett. Hva tror du selv er årsaken til dette ryktet?
–For det første, mange tror at vi som jobber i Go-Ahead er fordekte briter med mulige uærlige hensikter. Sannhetene er at vi er like sammensatt som hvilken som helst annen norsk bedrift, de fleste av oss har erfaring fra mange deler av norsk jernbanedrift, NSB, Flytoget, Gjøvikbanen, SJ, VY, mange har til og med erfaring fra Offshore. Her snakker vi dialekt og ikke engelsk. Alle har lokal forankring, og alle er svært ærekjære og stolte av den jobben de gjør. Sørlandsbanen er viktig for lokalbefolkningen, for Norge, og selvsagt for oss i Go-Ahead. Derfor valgte vi å invitere så mange lokalt forankrede ordførere til oss denne uka. Menneskene som jobber i Go-Ahead har store ambisjoner på vegne av kundene sine. Konduktørene og førerne på Sørlandsbanen er de som scorer nest høyest i landet i Jernbanedirektoratets kundetilfredshetsmålinger, sier Eike
–Kan du være litt mer konkret på hva dere ga dem av forsikringer?
–For det første vil jeg si at de er akkurat like opptatt av jernbanen sin som det vi er. Det synes vi er utrolig bra. Det viser at vi har livets rett, og at toget er viktig for at vi skal klare å få frem en bærekraftig transportløsning for Sørlandet. Konkret så stilte vi mange medarbeidere til rådighet for de seks ordførerne. Vi kunne legge frem tall som underbygget og forklarte hvorfor ting skjer, og tall som viser at det ikke er bare en årsak til et eventuelt dårlig omdømme og en redusert tillit i befolkningen. Vi fortalte dem også hvordan vi kunne bli bedre. Tror de reiste hjem med fornyet tillit til at toget er en del av løsningen, sier direktøren for Sørlandsbanen.
Ble ordførerne noe klokere etter møtet?
–Hva betyr toget for deg og din kommune?
–Jeg er ordfører i en kommune som er veldig avhengig av toget. Vi har Bø og Nordagutu som våre viktigste stopp, og uten toget ville vi miste litt av sjela vår. Bø er en av få vekstkommuner, med mange turister og et stort studentmiljø, som alle er avhengig av at toget kommer og går når det skal. Toget gjør oss tilgjengelige, og det er et miljøvennlig transportmiddel som alle bør være opptatt av. Folk bosettere seg der det finnes gode transporttilbud. Derfor må vi kunne stole på toget, og som ordfører er det mitt ansvar at det blir hverdagen, sier Siri Blichfeldt Dyrland, ordfører i Midt-Telemark for Senteraprtiet.
–Fikk du som ordfører noe ut av møtet med Go-Ahead tidligere denne uke?
–Og ja, ikke minst føler vi oss involvert på en annen måte. Jeg var med og skrev under på et ordføreropprop for en bedre og mer forutsigbar togtilgang for flere kommuner langs Sørlandsbanen. Jeg ble imponert over faktagrunnlaget som ble presentert og det at både Bane NOR og togselskapene jobber sammen om løsninger. Nå har vi mer kunnskap om jernbanedrift, og skjønner vel at det å få tilbake flere togstopp langs Sørlandsbanen er mulig. Det finnes andre løsninger enn bare å legge ned viktige togstopp for å gjøre strekninger mer effektive. Nå håper vi at Bane NOR snur i løpet av året, og at 2025 blir året da troen på Sørlandsbanen er tilbake. Vi ordførere er blitt lovet direkte informasjon fra Go-Ahead når noe skjer. Bø stasjon fyller 100 år i år, etter dette møtet går vi for hundre til, sier Blichfeldt Dyrland.
Kjærlighet til det de driver med
–I uttalelsen din før helgen, så skryter du av vedlikeholdsregimet til Flytoget og Gjøvikbanen. Hva mener du de får til som dere ikke klarer?
–Kjærlighet til det de driver med, sier Eike og smiler troverdig. Kanskje ikke det ordet vi hadde forventet. Han er jo gammel hæroffiser og ikke akkurat utstyrt med blomster i håret.
–Han får beskjed om å utdype kjærlighetserklæringen?
–Både Gjøvikbanen og Flytoget er gode eksempler på norske tog-suksesser. Vi er jo opptatt av at togene våre på Sørlandsbanen er ekstra utsatt på grunn av mange svinger. Sannheten er at Gjøvikbane er enda mer svingete. Gode vedlikeholdsavtaler som gir rask hjelp og service når noe skjer. Ha tog i reserve hvis materiell kneler. Gi kundene umiddelbar og god informasjon når noe skjer og mens kundene er i toget. Være raske og løsningsorienterte. Dette er gode egenskaper som vi nå er i ferd med å lære av også i Go-Ahead, sier Eike.
Ansatte kan fortelle hvor skoen trykker
–Hva må til for at dere i Go-Ahead skal kunne gjenreise tilliten til Sørlandsbanen på kort og lang sikt?
–Der vil jeg oppsummere med å si at ingenting er sterkere enn å involvere de ansatte selv. Vi har lokførere og togansatte som har kjørt denne strekningen i veldig mange år. Kanskje opptil 30-40 år, for vi har jo rekruttert mange fra gamle NSB. Nå har vi over noen uker sendt ut spørreskjemaer hvor de ansatte selv, brukerne av spor og materiell få uttale seg om hvor skoen trykker. Alle besvarelsene får vi inn allerede denne uken, og på bakgrunn av disse tilbakemeldingene skal vi lettere finne ut av hvor vi kan bli bedre, og hvor feilene oppstår hyppigst i infrastrukturen. Være litt mer nysgjerrig på egne detaljer enn bare å skyve skylden for problemene rundt. Lage et godt grunnlag for et bedre planverk, la våre 300 dedikerte ansatte sette sammen et ressursdokument som også de kjenner seg igjen i. Dette er både ansatte- og brukerinvolvering vi har stor tro på. Vi blør for Sørlandsbanen, sier Emil Eike.
