12. februar 1994, en merkedag i norsk historie. Da åpnet de XVII Olympiske vinterleker på Lillehammer. For å komme til og fra arrangementene, var det mange som brukte toget. Dette var det første OL hvor miljøsaken stod i fokus for arrangørene. «Vintertoget» til NSB ble en egen merkevare, og samarbeidet med Olympiakomiteen var en selvfølge.
«You have presented to the entire world – the best Olympic Winter Games ever!»
«De beste vinterleker som noen gang er arrangert». Spanjolen Antonio Samaranch var president for den internasjonale olympiske komite og sparte ikke på kruttet i sin avslutningstale til det norske folk. Vi hadde vunnet 26 medaljer, og hvor 10 av dem var av edleste metall. En av de vakreste vintre flommet oppsummerende i eteren verden rundt. Stoltheten lå utenpå massene som den kvelden forlot olympiabyen Lillehammer. Og mange tusen av dem reiste hjem med toget.
«I tillegg til Lillehammer var også Hamar, Gjøvik, Øyer og Ringebu arrangørsteder for forskjellige olympiske grener. NSB hadde en viktig funksjon under OL i regionen som offisiell leverandør av togtjenester. Tusenvis av forventningsfulle, idrettsglade mennesker ble fraktet med tog til Lillehammer og de andre OL-stedene, og på ettermiddagen ble de fraktet hjemover, slitne etter fantastiske OL-opplevelser.» Dette skriver Norsk Jernbanemuseum i sin 30-årsmarkering for arrangementet.
Første OL med miljøfokus
OL på Lillehammer ble det første vinter-OL hvor miljø stod i fokus. Det resulterte blant annet i at det skulle legges til rette for en så optimal bruk av kollektivtransport mellom de forskjellige arrangørstedene som mulig, med Lillehammer og Otta som en viktige HUBèr for det hele. Dette resulterte i at 80 prosent av publikumstransporten foregikk med buss eller tog, og ifølge tall fra Lillehammer kommunes offisielle tall, så reiste 362 000 mennesker til og fra OL-arrangementet med tog. Totalt har arrangøren anslått at det var cirka 2,2 millioner mennesker som besøkte lekene i de fjorten dagene de varte. Og det var cirka 670 millioner mennesker som daglig fulgte OL sendingene på TV, ifølge Lillehammer kommunes oppsummering fra arrangementet. Du kan lese mere fra denne oppsummeringen ved å følge lenken under.
Stolt lokfører med kamera under OL
En av de som var stolt lokfører på et av de mange nyoppussede var Rune Fossum, og han forteller følgende om opplevelsen. Rune er i dag instruktør, lokfører, men først og fremst en av de fremste tog-fotografene i landet. Rune Fossum deler mer enn gjerne sterke minner fra den gang, og et øyeblikk står sterkere enn noe annet.
–En av de sterkeste opplevelsene jeg hadde var fra åpningsdagen, jeg hadde kjørt og parkert toget på Otta, vi var fem tog til Otta,det vil si minst 10-15 lokfører og konduktører hadde pause der. Vi rakk åpningssermonien, og vi satt alle i TV stua i overnattingshuset til NSB. Da nasjonalsangen ble spilt reiste alle mann seg og sto å så på TV en med en tåre i øyekroken.
–Vi var ikke lite stolte vi som kjørte togene til Otta og Lillehammer den gang. Jeg glemmer aldri bildet jeg tok av de oppgraderte 14-lokene som trakk Otta togene like etter åpningsseremonien. Et mektig skue av noen flotte togsett som alle trakk 13 til 14 personvogner. Tror alle som jobbet i NSB og var med på OL prosjektet husker det som noe av det fineste de har vært med på, bare blide folk, alle sto på, man fikk mat overalt, alt gikk på skinner,men må ha kosta skjorta
Rune Fossum hadde en fotojobb for NSB ved siden av kjøring av tog. Han kjørte likevel tog annen hver dag og kjørte alle de forskjellige togene. Det var lange dager minnes han, og de begynte gjerne klokken fire-fem om morgenen og var ferdig på Hove/Otta først ved ti elleve tiden på formiddagen, så hadde han et opphold frem til tretiden på ettermiddagen da togene begynte å rulle mot Oslo. Så endte arbeidsdagene sånn cirka klokken elleve på kvelden. Siden dagene ble så lange var det kjøring bare annenhver dag, de andre dagene var han fotograf. Da dokumenterte alt som skjedde rundt togene og arbeidet som NSB utførte den gang for arrangementet. Han forteller at i arkivene ligger det trolig mange tusen bilder fra OL-på Lillehammer.
–Alle samlet på pins den gangen, og siden jeg også jobbet som fotograf fikk jeg reise rundt med en kjempepins fra NSB. Det ble til slutt en fin bukett jernbanefolk som endte opp i vår kalender og personalblad med denne pinsen. For det å lage kalendere for NSB var kjempepopulært den gang, og er bare nok et minne fra disse fantastiske dagene, forteller Rune Fossum.
Rune er en dykrig lokfører, fotgraf og ikke minst en flott person!